Jeg er en punkrocker

Det å bevege meg utenfor hjemmets fire vegger er fortsatt vanskelig men i blant går det, noen ganger med medisiner, eller en meget god venn som støtte.

Av en eller annen grunn husker jeg ikke de gangene det går bra - for det gjør det nesten alltid - jeg kommer alltid opp med skrekkscenarioene isteden.

Hva hvis jeg får et skikkelig panikkanfall, verre enn noengang før, kommer jeg til å besvime? Til å drite meg ut på en eller annen måte eller liksom tippe utfor og bli skikkelig gærn?
Angsten for angsten er ille.

Noen lyspunkter er det allikevel, de to-tre dagene sommeren varte var min kjære og jeg på Dynga Badestrand og slikket sol, spiste godt medbrakt, hørte musikk og koste oss. Jeg badet et par ganger til og med, i fjor kom jeg vel aldri så langt tror jeg.

Vi har spist god wok, drukket importert øl og fått oss nye sko. En av oss mange flere par enn den andre, som naturlig er.

På torsdag overasket jeg meg selv ved å takke ja til tilbudet fra mor om å bli med på Ikea.
Jeg svelget et par Sobril en stund før avreise og vel på vei satt jeg med nesa i GPS-en til den nye Nokia N82-en, det fikk tankene vekk fra det ubehagelige som lå foran meg.
Ikea er neppe stedet med størst tetthet av folk med panikkangst.

Det gikk helt fint, jeg koste meg faktisk, mer enn jeg har gjort der på mange år - også før jeg ble sinnssyk. Jeg gikk og dinglet med avslappet kropp og tittet på stort og smått.
Medisinen hjalp definitivt i begynnelsen men sent på kvelden som det var mot slutten av runden på Ikea var den ute av kroppen.

Nå håper jeg at jeg er inne i en bedre periode så jeg kan besøke søsteren min, nevøen og niesen min og pappa. Kanskje våger jeg meg over fjorden til den Ville Østen også?

Jeg spiller Teddybears med Iggy Pop - Punkrocker!

1 kommentar