Ufotogenetiske Sjumilssteg

Våkenatt

Det er nok en søvnløs natt. Jeg fotograferer, tenker og leser Mark Haddon’s A Spot of Bother.

Haddon skriver morsomt - som vanlig, om alvorlige saker, denne gangen om George som går til legen med et utslett som legen sier er eksem men som han selv er overbevist om at er kreft.

George blir stadig mer deprimert og en dag bestemmer han seg for å fjerne “svulsten” selv - med saks.
Det går ikke helt etter planen.

Da han blir lappet sammen igjen på sykehuset blir størrelsen på biten med hud han forsøkte å fjerne beskrevet som “large burger”.

Jeg kjenner meg ofte igjen i det han skriver:

He’d built a little world in which he felt safe. And it was orbiting far out, unconnected to anyone. It was cold and it was dark and he had no idea how to make it swing back towards the sun.

Noen ganger kjenner jeg angsten og kvalmen komme for fullt, det er tøft å lese om psykiske problemer, selv når det er skrevet med mye humor og varme.